De siste farvelene...

Dette innlegget startet jeg p, torsdag 08.06, som var en skikkelig trist dag og dette skrev jeg rett fra hjertet. Som jeg nevner s grt jeg hele tiden mens jeg skrev, men slutten p innlegget har jeg skrevet n uten grte. Dette innlegget har jeg vrt i tvil om jeg skulle fortsette p siden jeg startet p det, siden det er spass personlig, men jeg fler at hvis jeg virkelig skal f det ut av systemet mitt, s M jeg skrive det ned og poste det snn at det faktisk er HELT ute. 

Helt siden ungdomsskolen har jeg sagt at det frste jeg skal gjre nr jeg fr muligheten til det er flytte vekk, f en ny start og kunne leve uten alle de fordommene som folk har lagd seg over de siste rene... N som tiden endelig har kommet til det, sitter jeg med den verste flelsen i verden. Det siste ret p videregende har gjort mye for meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal gi slipp p det. Jeg har ftt verdens beste kjreste, som passer p meg hver eneste dag, hvert eneste minutt. Jeg har gtt i den beste klassen med de beste folkene, ja vi har hatt vre problemer, men INGEN har hatt bedre klassemilj enn det vi har hatt de siste tre rene.

De siste 10 rene har jeg gtt i tre korps hvor jeg har ftt venner der som kommer til flge meg livet ut. Det har gitt meg noe sttte meg p gjennom hele barndommen, det har gitt meg en hobby for livet, det har gitt meg glede og minner som jeg alltid vil huske. 

BVkhvXcgl_s

skulle flytte fra alle barndomsvenner, korpsene og ikke minst kjresten min som blir igjen her i Ski. Hver gang jeg snakker om det, hver gang jeg tenker p det, hver eneste gang jeg m si hade til en av de som har vrt med meg gjennom de siste rene og akkurat n i skrivende yeblikk.. Jeg begynner (nesten) grte hver gang... I skrivende yeblikk har jeg grtt i nesten to timer, nonstop. Jeg hadde min aller siste velse med en av dirigentene mine som har gjort meg til den jeg er som flytist i dag, og jeg trodde virkelig ikke det skulle vre s hardt... I morgen er det siste gang vi er samlet som klasse, og siste gang vi er samlet alene med kontaktlreren vr som har vrt med oss siden vg1.

Onsdag 14.06, som jeg fortsetter dette innlegget er nok en vanskelig dag for meg. Har siste konsert med voksen korpset mitt og jeg vet ikke nr jeg fr muligheten til spille med dem igjen. 

Jeg trodde aldri at det skulle bli s vanskelig flytte fra hjemstedet sitt. Alle jeg har snakket med gjennom tidene er s glade for at de flyttet for studere og at de ikke skte i Oslo. P en mte er jeg glad for at jeg har skt Hamar, og fr en ny start p mange mter, men akkurat n p dette tidspunktet tror jeg det srer fler enn det gjr nytte. P enkelte steder vil jeg ikke ha en ny start, jeg vil beholde den progresjonen jeg har og beholde de menneskene jeg har i livet mitt akkurat n.

BCaXzjbn_8k

En annen ting som jeg fler kommer til bli kjempe vanskelig er f nye venner, fordi jeg er kjempe drlig p akkurat det med nye mennesker og bli kjent med dem. Det skremmer meg at jeg m f meg nye venner, og det har kanskje noe med barndommen min gjre, men ogs fordi jeg er spass sjenert som jeg er... Det blir nok lettere enn jeg sitter her og tror n, men alikevel blir jeg kjempe nervs bare jeg tenker tanken... 

Mandag 19.06, er den siste dagen med de folkene jeg har gtt i klasse med i tre r. Det er nok den siste vanskelige dagen p ganske lenge, men det er ikke den aller siste. Dette kommer nok ikke til bli lettere, men vanskeligere etterhvert som tiden gr. De siste farvelene som jeg hper ikke er de siste for alltid!

Dette ble et langt innlegg som har vrt vanskelig skrive, men lettende skrive. Som jeg nevnte tidligere har jeg vrt i tvil om dette innlegget, om jeg i det hele tatt vil legge det ut, men jeg fler at jeg skylder mange rundt meg det ikke sitte inne med det. For meg har nye starter vrt vanskelig, men en ting alle m igjennom. Det er mange ting som kommer til forandre seg, men det er mye jeg ikke vil skal forandre seg. Jeg hper ikke det forandrer seg heller. 

Takk for at du leste det innlegget her, og at du i det hele tatt gadd. Det var et veldig personlig innlegg som jeg flte jeg mtte skrive.

~Christine Sofie♥

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits